En flokk med barnehage ungdommer går ved vår bakerste uteplass hver morgen hvis det er varmt. Ungdommene går innen 15 meter fra døren vår, koblet sammen i en linje. Hunden min lurer ofte i morgensollyset når de passerer.
Ace liker å knurre stille fra vinduet, ellers vil han avsløre to, litt “woofs.” Det er naturlig for alle typer hund å gjøre dette, men jeg tåler ikke bjeffing eller knurr. En knurr eller en woof for å varsle meg er bra, men ikke mer. Dette er kontrakten mellom ess så vel som I.
I dag leste jeg mens ungdommene gikk. Hunden min så på dem, dunket halen, i tillegg til at han slapp ut en mykt knurr. nesten som stille knurrende.
“For en flott gutt du er, ess,” sa jeg. Han så på meg, rolig så vel som kult, som om det ikke var noen stor avtale. Imidlertid dunket halen så vel som dunk. Jeg tror han var stolt av seg selv.
Vi må huske på å belønne våre flotte hunder. Noen få av oss har disse enkle, ikke-reaktive hunder som ess. Noen ganger forventer vi like godt fra dem. Noen ganger er de så gode, vi merker ikke engang med mindre de skruer opp.
Du er en flott gutt, ess.
